Borgarting lagmannsrett frifinner arkitekt for erstatningskrav

Borgarting lagmannsrett frifinner arkitekt for erstatningskrav

Av advokat / partner Toralf Wågheim i RIISA

I dom 2. mai 2024 er Fremtind forsikring frifunnet for krav om erstatning mot arkitekt.

Bakgrunnen for saken var at en byggherre skulle oppføre to leilighetsbygg i Orreskogen i Oslo. Byggherren engasjerte et eget selskap som tiltakshaver, som igjen engasjerte entreprenører og arkitekt. Arkitekten ble først engasjert privatrettslig for bistand til prosjektering og også senere offentligrettslig som ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende innen enkelte fag. Avtalene ble ikke inngått skriftlig og NS standardene kom ikke til anvendelse.

Etter overtakelse oppstod omfattende skader på eiendommene. Det oppstod blant annet større skjevheter og setninger på eiendommene, og en balkong falt ned. Eiendommene var også oppført etter kravene i brannklasse 1, men hvor Oslo kommune la til grunn at brannklasse 2 var korrekt. Kommunen trakk tilbake brukstillatelser og ferdigattester, og hvor eiendommene ble gjenstand for omfattende utbedring. Arkitekten gikk konkurs. Byggherren fremsatte krav om erstatning med ca. 20 millioner mot Fremtind forsikring, hvor arkitekten hadde tegnet ansvarsforsikring. Det ble anført å foreligge ansvar etter kontrakt, direktekrav etter bustadoppføringslova og ansvar på deliktsgrunnlag. Sistnevnte grunnlag ble gjort gjeldende med bakgrunn i arkitektens roller etter plan- og bygningsloven med henvisning til de såkalte BORI-dommene fra Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett kom til at ingen av de anførte ansvarsgrunnlag førte frem. Eventuelle mangelskrav mot arkitekten på kontraktsgrunnlag var falt bort som følge av manglende / for sen reklamasjon. I følge lagmannsretten oppfylte korrespondansen mellom partene ikke det krav til innhold som oppstilles til en reklamasjon. Med bakgrunn i rettspraksis ble konkludert med at «en reklamasjon [må] fremstå som en reklamasjon for å kunne gi den prosjekterende varsel om hva som kommer til å skje. En mishagsytring er ikke tilstrekkelig. Det må fremgå hva feilen går ut på, og at man fremsetter eller vil fremsette et rettslig krav». Siden kontraktsparten ikke hadde oppfylt disse vilkår, ble lagt til grunn at et eventuelt mangelskrav var tapt etter ulovfestede regler om reklamasjon.

Direktekrav fra byggherren mot arkitekten etter bustadoppføringsloven nådde heller ikke frem. Lagmannsretten la til grunn at vilkåret i bustadoppføringsloven § 2 andre ledd om at entreprenøren må ha «gjort avtalen som ledd i næringsverksemd», ikke var oppfylt.

Det var heller ikke grunnlag for erstatningskrav etter skadeserstatningsloven § 2-1 med grunnlag i arkitektens roller etter plan- og bygningsloven. Med henvisning til de såkalte BORI-dommene, ble lagt til grunn at normen for et slikt ansvar er streng og det skal generelt mye til for at et slikt ansvar skal inntre. I vurderingen la også lagmannsretten vekt på at byggherren, som hadde mulighet til å være tett på byggeprosjektet, var mindre beskyttelsesverdig i denne sammenheng enn det en utenforstående kjøper ville vært. Dersom ansvar skulle pålegges i denne situasjonen, ville ansvarssystemet i kontraktsforholdet bli påvirket i større grad enn det Høyesterett hadde gitt uttrykk for at skal aksepteres under denne ansvarsnormen.

Det forelå således ikke ansvarsgrunnlag og forsikringsselskapet ble frifunnet og tilkjent fulle sakskostnader.

Fremtind Forsikring var bistått av advokat / partner Toralf Wågheim i RIISA

Dommen kan leses HER