Dom fra Høyesterett – lovvalg ved bilansvar

Høyesterett har avsagt dom i sak med spørsmål om norsk eller dansk rett skulle anvendes for krav om erstatning etter en singelulykke med bil i Norge. Saken kom på spissen fordi det etter dansk rett, og forsikringsavtalen, var unntatt ansvar for skade på fører – hvilket er lovpålagt i Norge. Skadelidte, bileier og forsikringsselskapet var alle danske, og Høyesterett konkluderte med at dansk erstatningsrett skulle anvendes.

Saken ble prosedert av Riisa ved advokat Joachim M. Skjelsbæk for Codan.

 

Kort om sakens bakgrunn

Saken gjaldt krav om erstatning etter skade pådratt da en kranbil veltet under arbeid på en vindmøllepark i Norge.

Skadelidte var den danske kranbilsjåføren. Han var ansatt i et dansk selskap, som også var eier av bilen. Bilen var forsikret i det danske forsikringsselskapet Codan. Skadelidte hadde også fått erstatning etter dansk yrkesskadedekning, men denne dekket ikke det fulle tapet.

 

Skillet mellom erstatning og forsikringsplikt

Høyesterett gjennomgikk bilansvaret, og skillet mellom erstatningsansvar og forsikringsplikt, i avsnittene 22 til 37.

Sentralt for forståelsen av saken, og den konklusjonen Høyesterett kom til, er det at bilansvarslovens forsikringsplikt kun viser til erstatningsansvaret. Det samme gjelder plikten til å forsikre utenlandske biler i Norge, etter forskriften.

Videre har ikke bilansvarsloven noen bestemmelse for lovvalg eller geografisk virkeområde. Som Høyesterett viste til i avsnitt 33, var innstillingen ved vedtagelse av loven at lovvalg skulle løses etter de alminnelige prinsippene for internasjonal privatrett. Dette betyr at loven også kan få anvendelse utenfor Norge, og på samme måte at den ikke nødvendigvis gjelder alle ulykker som inntreffer i Norge. Høyesterett ga slik oppsummering i avsnitt 37:

«Etter dette er mitt utgangspunkt at når det følger av bilansvarslova § 15 første punktum sammenholdt med forskriften at utenlandske motorvogner skal ha en forsikring som dekker det ansvaret som følger av lovens kapittel II, må det forstås under hensyn til lovvalgsreglene som gjelder for erstatningsansvar etter loven. Det innebærer at forsikringsplikten etter den norske loven ikke omfatter skade der lovvalgsreglene leder til at de norske erstatningsreglene ikke skal anvendes.»

Selve erstatningskravet fra skadelidte var et krav utenfor kontrakt.

 

Forsikringslovvalgsloven § 6

Både i tingretten og lagmannsretten (dissens) var forsikringslovvalgsloven § 6 anvendt, med den konklusjon at bilansvaret etter norsk bilansvarslov i praksis ville gjelde alle ulykker innenfor Norges grenser.

Høyesterett tok utgangspunkt i at forsikringslovvalgsloven var vedtatt med bakgrunn i Norges tilslutning til EØS, og både loven og EU-regelverket gjaldt lovvalg i kontraktsforhold, jf. avsnitt 38 flg.

En eventuell anvendelse av forsikringslovvalgsloven ville da kun bli aktuell dersom retten mente at sammenhengen mellom erstatning og forsikring ved bilansvar var så nær at det ville være naturlig å benytte reglene for lovvalg i kontraktsforhold. Høyesterett konkluderte med at det ikke var slik tilstrekkelig sterk sammenknytning, og viste også til skillet mellom forsikringstakers krav og skadelidtes direkteadgang, eks. jf. HR-2023-2252-A avsnitt 33.

Etter en videre sammenstilling med EU/EØS-reglene, konkluderte Høyesterett med at loven ikke kom til anvendelse på lovvalget i saken.

 

Den konkrete vurderingen

I den konkrete lovvalgsvurderingen viste Høyesterett til lovvalgsreglene trukket opp i blant annet dommen om Bokhandleren i Kabul (Rt-2009-1537). For erstatningsretten, vil det i alminnelighet innebære at Roma II-forordningen er helt sentral ved vurderingen.

Høyesterett beskriver i avsnitt 56 at bilansvarsloven vil gjelde i de aller fleste tilfeller når det skjer en ulykke i Norge. Særbestemmelsen i Roma II artikkel 4 nr. 2, medfører imidlertid at partenes felles hjemstadsrett – Danmark – kommer til anvendelse i denne saken. Unntaksbestemmelsen i artikkelens nr. 3 var ikke aktuell.

Avslutningsvis bemerket retten også at konklusjonen samsvarte med «Irma Mignon»-formelen.

Dansk rett kom derfor til anvendelse, og Codan ble frifunnet.

Dommen ble avsagt enstemmig.

 

Høyesteretts sammendrag, og hele dommen, kan leses her