Høyesterett ga forsikringsforetaket medhold – opphevet lagmannsrettens dom
Høyesterett har i sin dom av 31. mai gitt nærmere avklaring om forståelsen av fal § 8-1 fjerde ledd, som gjelder forsikringsavtalelovens bestemmelse om sikredes opplysningsplikt ved skadeoppgjør.
Høyesterett behandlet her spørsmålet om hva som ligger i bestemmelsens vilkår til at sikrede «må forstå» at de bevisst uriktige opplysningene kan føre til at sikrede får utbetalt en erstatning han eller hun ikke har krav på.
Saken gjaldt et forsikringsoppgjør etter en brann i 2016 i produksjonslokalene til en krabbeforedlingsfabrikk.
Forsikringsforetaket avslo fabrikkens erstatningskrav med begrunnelse om at de var gitt uriktige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret om blant annet alderen på ødelagte gjenstander.
Lagmannsretten konkluderte med at sikredes representant bevisst hadde gitt uriktig informasjon om flere av gjenstandenes alder, og at de uriktige opplysningene dermed kunne føre til en for høy erstatningsutbetaling.
Flertallet i lagmannsretten mente imidlertid at det ikke i tilstrekkelig grad var sannsynliggjort at sikredes representant visste eller måtte forstå at de uriktige opplysningene kunne føre til for høy erstatning. Lagmannsrettens flertall mente dermed at forsikringsforetaket måtte utbetale erstatning til sikrede.
Høyesterett viser til at det sikrede «må forstå» er at de bevisst uriktige eller ufullstendige opplysningene sannsynligvis vil føre til en for høy utbetaling dersom de legges til grunn for erstatningsoppgjøret. Høyesterett uttaler at kravet anses oppfylt når en mulig uvitenhet fremstår som uforståelig ut fra en objektiv bedømmelse av de relevante konkrete omstendighetene.
Høyesterett uttaler videre at det oppstilles en presumsjon for at sikrede «vet eller må forstå» at en opplysning kan ha betydning for erstatningsoppgjøret når det spørres om den i skademeldings- eller tapsskjemaene.
Høyesterett vurderte derfor at lagmannsrettens flertall synes å ha oversett at bestemmelsens vilkår om «må forstå» reiser et rettslig spørsmål, og ikke et tradisjonelt aktsomhets- eller rent bevisspørsmål.
Høyesterett opphevet dermed enstemmig lagmannsrettens dom grunnet at denne bygget på uriktig rettsanvendelse. Lagmannsretten må nå behandle saken på nytt.
Dommen kan leses her
