Høyesterett har i dom av 25. juni 2020 frifunnet staten v/Pasientskadenemda for erstatningskrav etter manglende informasjon om behandling med blodfortynnende medikament i forbindelse med hjerteflimmer.
Pasienten ble senere rammet av hjerneslag. Manglende behandling med blodfortynnende medikamenter i forbindelse med hjerteflimmeret ville ikke hindret det senere hjerneslaget, men medførte en merskade.
Staten v/Pasientskadenemda hadde anket over rettsanvendelsen.
Høyesterett fant enstemmig at det forelå «svikt ved ytelsen av helsehjelp» jf. pasientskadeloven § 2. Høyesterett tok i tråd med tidligere høyesterettspraksis utgangspunkt i at informasjonssvikt kan utgjøre «svikt ved ytelsen av helsehjelp» selv om behandlingen som sådan har vært forsvarlig.
Konkret konstaterte Høyesterett, som lagmannsretten, ved anvendelse av normen for hva som er «svikt», at både behandling med blodfortynnende medikament og ingen behandling ville vært akseptable valg, men at det var i strid med medisinsk praksis at pasienten ikke ble involvert i valget.
Flertallet i Høyesterett (3-2) kom til at staten v/Pasientskadenemda likevel måtte frifinnes grunnet manglende adekvans. Skaden i form av hjerneslag skyldtes karotissdisseksjon som er en rift i halspulsåren. Merskaden ble ansett inadekvat fordi skadefølgen var for fjern og avledet.
Adekvansvurderingen i saken knyttet seg ikke til skadeutviklingen, men til hvilken risiko man kan holdes erstatningsansvarlig for ut fra den aktuelle informasjonssvikten.
Flertallet tok utgangspunkt i pasientens diagnose da helsehjelpen ble ytt og avgrenset adekvate følger til den helsehjelpen pasienten rent faktisk ble behandlet for. Skadeforløp som ikke har den tilknytningen ble vurdert som for fjern og avledet. Mindretallet hadde en mer generell innfallsvinkel og la avgjørende vekt på at hjerneslag var i kjernen av hva legen ved behandlingen og på tidspunktet for informasjonssvikten måtte være forberedt på.
Avgjørende synes å være at flertallet og mindretallet i relasjon til adekvansvurderingen hadde ulik oppfatning av om erstatning, for helsesvikten i form av informasjonssvikt, kunne utgjøre en tilfeldig fordel for skadelidte og om skaden lå i farens retning.
Les dommen i sin helhet her (ekstern side).