Høyesterett har 22. juni 2021 i avgjørelse HR-2021-1338-A for første gang vurdert forsikringsavtaleloven (fal.) § 13-12 som regulerer forsikringsselskapenes mulighet til å gi sikrede pålegg om å gjennomføre skadebegrensende tiltak i personforsikring. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt et forsikringsselskap kunne pålegge en pilot å gjennomføre en gallesteinsoperasjon som betingelse for å få utbetalt forsikringssum for tap av helseattest.
I den prinsipielt viktige dommen avklarer Høyesterett at forsikringsselskapene kan pålegge den sikrede å gjennomføre slik operasjon, selv om dette griper inn i den enkeltes frihet til å råde over egen person.
Fal. § 13-12 gir selskapene mulighet til å gi «den forsikrede pålegg om tiltak som åpenbart vil begrense omfanget av selskapets ansvar» dersom pålegg ikke utgjør et «urimelig inngrep i friheten til å råde over sin person»
Ved avgjørelsen av hva som åpenbart begrenser selskapets ansvar la Høyesterett til grunn at det er snakk om et strengt beviskrav, ikke så strengt som det strafferettslige, men det måtte være strengere enn klar sannsynlighetsovervekt, jf. avsnitt 47. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at operasjonen åpenbart ville medføre at piloten fikk sin helseattest tilbake og dermed redusere selskapets ansvar, jf. avsnitt 56.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var grensen for hva som kunne sies å være et urimelig inngrep i retten til å råde over egen person. I avsnitt 59 trekker Høyesterett opp de kryssende hensyn mellom den enkeltes personlige frihet og kroppslige integritet på den ene siden og hensynet til forsikringskollektivet på den annen side. Verken lovtekst, forarbeider eller tidligere Høyesterettspraksis gav veiledning, og Høyesterett så derfor hen til praksis fra erstatningsrettens område. Utgangspunktet for vurderingen måtte være en konkret rimelighetsvurdering hvor særlig «belastningen tiltaket utsetter forsikrede for i sin individuelle situasjon, står sentralt», jf. avsnitt 62.
I den konkrete vurderingen gjennomgår Høyesterett årsakene til at sikrede ikke ville la seg operere, men fant at disse hensynene ikke var så tungtveiende at inngrepet var urimelig. Høyesterett synes å legge avgjørende vekt på at operasjonen ikke er spesielt omfattende og at den ikke påfører sikrede noen særlig belastning i hans individuelle situasjon, jf. avsnitt 72. Det var snakk om en operasjon på cirka 1 time, en dag på sykehus og cirka 1 uke sykemelding.
Det er verdt å merke seg at Høyesterett ikke vektlegger at operasjonen gjøres i narkose eller at den ikke kan sies å være bagatellmessig selv om det er snakk om en rutineoperasjon det gjøres cirka 6 500 av årlig ved norske sykehus.
Dommen vil ha stor betydning for sikredes tapsbegrensing- og innretningsplikt både på forsikringsrettens og erstatningsrettens område.
Advokat Joachim D. W. Skjelsbæk prosederte saken for forsikringsselskapet.