Med Høyesteretts dom av 26. mars i år, settes et endelig punktum for skjeggkre i boligtvister. Dommen er ikke bare en seier for landets boligselgere, men et resultat av en konstruktiv løsning på en faktisk og rettslig ubehagelighet. Skjeggkreene er nemlig ikke bare døde som rettslig fenomen, men de nye behandlingsmetodene betyr også at skjeggkreene vil være døde rent fysisk.
Skjeggkre har vært observert i Norge siden 2013, og har vært hyppig gjenstand for behandling ved norske domstoler siden den første dommen i Oslo tingrett høsten 2016. Dyrene var vanskelig å utrydde, og flere opplevde dem som ubehagelige. Boligkjøpere fremsatte høye krav, og ble gitt betydelige prisavslag.
I 2018 startet FHI et kunnskapsprosjekt om skjeggkre, som hadde til formål å utarbeide en effektiv bekjempelsesmetode. Allerede høsten 2019 kunne det rapporteres om at skjeggkreene kunne bekjempes på en effektiv og sikker måte, med mindre mengder giftig åte. Resultatene ble bekreftet ved de etterfølgende utredningene, og metoden ble tatt i bruk av landets skadedyrselskaper. Fra å bli ansett som nær umulig å få bukt med, kunne skjeggkreene nå utryddes fullstendig for en meget begrenset sum.
At skjeggkreene faktisk kunne utryddes, ble etter hvert bakteppet for flere rettsavgjørelser fra ting- og lagmannsrettene, og var også faktum i saken for Høyesterett. Fra at kjøper ofte ble tilkjent høye prisavslag, var pendelen svingt over til at selger som regel ble frifunnet for krav om verdiminus.
Lagmannsrettsdommen som var gjenstand for anke til Høyesterett, var utskuddet fra en ellers tydelig trend – Frostating ga kjøper prisavslag på kroner 200 000. Boligen var imidlertid erklært skjeggkrefri, etter selgers utbedringer ved skadedyrsselskap.
Høyesterett slår klart fast at det ikke er rom for et prisavslag som følge av et restlyte etter utryddelse av skjeggkre, avsnitt 30 til 36. Høyesterett må tolkes slik at det konkluderes med at muligheten for at det kan komme skjeggkre i en bolig, nå må anses som en del av dagliglivets alminnelige risiko, se avsnitt 30 og 31 (tilsvarende i LB-2020-6838). Videre konkluderer retten med at prisavslagsvurderingen skal gjøres etter kunnskap på domstidspunktet – ikke ved overtagelsestidspunktet.
Kjøperne vinner heller ikke frem med krav om prisavslag for anført midlertidig bruksulempe. Bekjempelsestiltakene mot skjeggkreene ble vurdert å ikke utgjøre noen urimelig ulempe for kjøperne. Selv om kjøper anførte at dyrene hadde redusert livskvaliteten deres, slo Høyesterett fast at lovens vurdering skal gjøres på bakgrunn av objektive kriterier.