Borgarting lagmannsrett avsa 6. oktober en svært interessant og prinsipiell dom om forståelsen og rekkevidden av hvilke tiltak et forsikringsselskap kan pålegge forsikrede å gjennomføre ved personforsikring, jf. fal § 13-12. Forut for denne avgjørelsen fantes det ikke rettspraksis som berørte bestemmelsen.
Saken omhandlet forsikring for tap av helseattest – såkalt loss of licence dekning – for en pilot som fikk flyforbud grunnet gallesteinsanfall. Piloten motsatte seg en gallestensoperasjon, fordi han var bekymret for narkose og ikke likte tanken på å miste et organ.
Forsikringsselskapet gav med hjemmel i fal. § 13-12 pålegg om å gjennomføre operasjon og nektet å utbetale forsikringssummen på totalt 60 G.
Lagmannsretten kom til at det ikke var tvil om at gallestensoperasjonen ville medføre et vellykket resultat i dette tilfellet. Som opplyst av den sakkyndige visste studier at 94% av de opererte ble kvitt plagene sine.
Det sentrale spørsmålet i saken var hvorvidt pålegget om gjennomføre operasjonen ville medføre at «urimelig inngrep i friheten til å råde over egen person».
Lagmannsretten tok her utgangspunkt dommer og teori fra erstatningsretten og fremhevet fire sentrale vurderings momenter:
– Skadelidtes utgangspunkt; hva slags plager og besvær skadelidte i utgangspunktet hadde,
– sannsynlig utfall av operasjonen; i hvilken grad man kunne påregne at skadelidte ville bli leget,
– operasjonens omfang; omfanget ved selve inngrepet, men også sykeleie/ restitusjonstid, og
– risikoen ved operasjonen; fare for komplikasjoner, bivirkninger, osv.
Det sentrale elementet i vurderingen var at det var tale om et mindre inngrep, med kort operasjonstid på 30 min til 1,5 time og med begrenset sykemeldingsperiode på en uke. Risikoen ved inngrepet var vurdert lav, og operasjonen ble ansett som en standardisert operasjon som det utføres flere tusen av årlig ved norske sykehus. Retten tok avstand fra at det kun er bagatellmessig inngrep som kan pålegges den forsikrede. Oppsummerings bemerker lagmannsretten at
«Lagmannsretten bemerker at denne saken ikke gjelder om man skal pålegges en operasjon mot ens vilje, men om det kan stilles som vilkår for erstatning at man har undergitt seg en standardisert og relativ enkel operasjon som med høy grad av sikkerhet ville ha avhjulpet den forsikredes plager»
Endelig legger retten vekt på den betydelige forsikringssummen, ca. 5,3 millioner kroner som moment som talte for operasjonsplikt.
Samlet sett fant retten at den aktuelle operasjonen ikke utgjorde et urimelig inngrep i forsikredes frihet til å råde over egen person. Ved å motsette seg operasjon mistet forsikrede retten til utbetaling fra forsikringsselskapet.
Det er verdt å merke seg at retten også uttaler at en medisinsk tilstand ikke kan anses som varig når den kan avhjelpes med hensiktsmessige behandlingstiltak.
Avgjørelsen vil ha betydning for selskapenes mulighet til å pålegge behandlingstiltak for alle typer personforsikringer og vil også ha overføringsverdi til den alminnelig erstatningsretten og trygderetten.
Dommen er p.t ikke rettskraftig, og er interessant å se om saken ankes til Høyesterett.
Hele dommen kan leses hos Lovdata.
Saken ble prosedert for forsikringsselskapet av partner Joachim D. W. Skjelsbæk