Advokatfirmaet RIISA ved advokat Toralf Wågheim har bistått et selskap med å kreve erstatning fra en regnskapsfører og dennes forsikringsselskap etter uaktsom rådgivning. Selskapet vant frem i Bergen tingrett, og har nå på nytt vunnet frem i Gulating lagmannsrett.
Bakgrunnen for saken var at selskapet hadde inngått avtale med et annet selskap om salg av syv datterselskaper med syv barnehager. Kjøpesummen var ca. 108 millioner, og var delt mellom et kontantvederlag på 72 millioner kroner og overtakelse av netto gjeld til datterselskapene pr overtakelse. Det ble i avtalen fastsatt et tak for gjelden på ca. 36 millioner kroner. Taket ble fastsatt etter en utarbeidet oversikt over gjelden. Nettogjeld som oversteg taket ville komme til fradrag i kontantvederlaget krone for krone. Selger var bistått av flere rådgivere i forbindelse med transaksjonen, herunder regnskapsfører.
Etter overtakelse ble det oppdaget at nettogjelden var kroner 3 050 000 høyere enn det avtalte taket. Bakgrunnen var at selger hadde ytt likviditetslån til tre av datterselskapene, som var tilbakebetalt etter at gjeldsoversikten var utarbeidet. Transaksjonene medførte at størrelsen på nettogjelden i den aktuelle oversikten økte med kr 3 050 000, uten at dette ble hensyntatt i avtalen. Regnskapsfører oppdaget heller ikke endringen i forbindelse med gjennomføringen av avtalen. Selger måtte da tilbakebetale kr 3 050 000 av kontantdelen til kjøper.
Selger gjorde gjeldende at regnskapsfører hadde opptrådt uaktsomt, både i forbindelse med avtaleinngåelsen og ved oppgjøret, ved at de kr 3 050 000 ikke var identifisert. Selger anførte at kjøper ville ha akseptert å overta den aktuelle gjelden dersom den var synliggjort på de aktuelle tidspunkter.
Lagmannsretten la til grunn at regnskapsfører hadde unnlatt å gjøre tilstrekkelige undersøkelser av tilgjengelig materiale på oppgjørstidspunktet. Regnskapsfører hadde da ikke utført oppdraget som rådgiver slik det rimeligvis kunne forventes av ham, og hadde derved handlet uaktsomt. Lagmannsretten kom videre til at kjøper mest sannsynlig hadde akseptert å overta den aktuelle gjelden ved å øke gjeldstaket i avtalen, dersom den aktuelle gjelden hadde blitt synliggjort før overtakelse. Det ble herunder vist til at kjøper var i en vekstfase og ønsket å fremstå som en raus avtalepart.
Selger ble tilkjent full erstatning med kr 3 050 000 og dekning av sakskostnader for begge instanser.
Les avgjørelsen i sin helhet hos Lovdata.