Høyesterett har i en dom av 04.12.20 avsagt en prinsipiell viktig dom om forholdet mellom avtalelovens § 36 og yrkesskadeforskriftens § 5-1. Spørsmålet var om skadelidte kunne påberope seg avtl § 36 som hjemmelsgrunnlag for gjenopptak etter at 5-årsfristen etter yrkesskadeforskriftens § 5-1 var utløpt. Høyesterett ga Gjensidige medhold i sine anførsler om at avtalelovens § 36 ikke supplerte yrkesskadeforskriften etter at 5-årsfristen var utløpt.
Saken gjaldt en kvinne som fikk en alvorlig brannskade ved en arbeidsulykke i 2001. I 2005 ble hun innvilget 60 % uførepensjon med henvisning til yrkesskaden. Samme år ble partene enige om et erstatningsoppgjør som blant annet baserte seg på 60 % grunnerstatning. Kvinnen jobbet 40 % frem til 2015, da hun ble 100 % sykemeldt. Hun ble i forlengelsen av dette tilkjent 100 % uføretrygd med yrkesskadefordeler, og krevde i 2017 gjenopptak av oppgjøret med Gjensidige fra 2005. Det ble fremmet krav om oppgjør etter avtalelovens § 36, beregnet etter samme prinsipp som etter yrkesskadeforskriften. Tingretten ga skadelidte medhold i dette, mens lagmannsretten frifant Gjensidige for gjenopptakskravet, med den begrunnelsen at vilkårene for avtalovens § 36 ikke var oppfylt. Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at avtalelovens § 36 fikk anvendelse etter 5-årsfristen var utløpt, og således supplerte yrkesskadeforskriften.
For Høyesterett var partene enige om at det var årsakssammenheng mellom yrkesskaden og den økte uføregraden. Hovedspørsmålet var således om avtalelovens § 36 supplerer yrkesskadeforskriften etter 5-årsfristen, eller om det etter dette ikke er adgang for gjenopptak, hvis gjenopptaket skyldes endring i uføregraden eller medisinsk invaliditetsgrad.
Høyesterett gjennomgår de ulike gjenopptaksreglene, og viser blant annet til at skadeserstatningslovens § 3-8, som ikke får anvendelse ved yrkesskader, suppleres av avtaleloven § 36. Høyesterett fremholder at yrkesskadeforskriftens ordlyd, forarbeider, og konkrete uttalelser i lovutredningene fra 1994 og 2011, taler for at yrkesskadeforskriften var ment å gi en uttømmende regulering av gjenopptaksadgangen ved yrkesskader. Det er også pekt på at 5-årsfristen regnes fra oppgjørsdato og ikke skadedato, slik at det ofte vil ta lang tid fra skadetidspunktet til et etteroppgjør er avskåret. Høyesterett presiserer avslutningsvis at selv om avtalelovens § 36 ikke supplerer yrkesskadeforskriftens når gjenopptak er begrunnet i en vesentlig forverring av uføregrad eller medisinsk invaliditet, vil avtaleloven kunne få anvendelse hvis det kreves avtalerevisjon grunnet for eksempel tilblivelsesmangler ved oppgjørsavtalen.
Høyesterett foretar med denne dommen en viktig avklaring av et spørsmål som ofte har kommet på spissen. En enstemmig Høyesterett har uten tvil konkludert med at avtalelovens § 36 ikke supplerer yrkesskadeforskriftens § 5-1, etter at 5-årsfristen er utløpt, hvis kravet om gjenopptak gjelder en forverring av uføregrad eller medisinsk invaliditetsgrad.