Høyesterett avsa 21.03.18 dom i sak en som har stor prinsipiell interesse. Problemstillingen var i korthet om en mulig sensitiseringsprosess, som innebar at skadelidte etter et traume ble dårligere og dårligere, tilfredsstilte kravet om at symptomutviklingen må være «forenlig med det man vet om skader ved nakkesleng», jf Rt 1998 side 1565, altså det såkalte «forenlighetskriteriet / forenlighetsvilkåret».
Sakens faktum var at en 12 år gammel jente ble utsatt for en trafikkulykke i juni 2002. Utover senhøsten 2002 opplevde hun er forverring av både nakkesmerter og trøtthet. I årene som fulgte fortsatte en massiv forverring, både i intensitet og lokalisering. I dag er hun helt arbeidsufør grunnet smerter og utmattelse, og har et stort behov for bistand. Hun er innvilget brukerstyrt assistanse hele døgnet.
Høyesterett innleder, uten betydning for saken, med at henvisning til dommer bør skje uten bruk av navnene til de involverte. Av prinsipielle forhold Høyesterett deretter tar opp, kan det blant annet nevnes følgende:
1) Høyesterett gjentar det de har påpekt i en rekke dommer, nemlig at siden aktuelle plager ofte er vanlige i befolkningen, er det viktig at man må bedømme årsaksforhold, skadeomfang m.v. i lys av allment akseptert medisinsk viten. (avsnitt 25)
2) Videre påpeker Høyesterett at det av likebehandlingshensyn og forutberegnelighetshensyn, samt ønske om å redusere risikoen for tvister, er et behov for strukturelle retningslinjer, og peker på de fire vilkår/kriterier som kalles «firetrinnsmetoden», som deretter gjengis. Det aktuelle vilkåret/kriteriet kalles «forenlighetstesten» (avsnitt 26-29)
3) Det fremheves som et særtrekk av stor betydning at det i den aktuelle saken har skjedd en massiv forverring både av hensyn til intensitet og lokalisering, særlig fra 2003 (mer enn 6 måneder senere). Det pekes på at selve traumet og akuttplagene «passer rett og slett ikke» med den store funksjonsnedsettelsen vi nå ser. Det vises til den ene rettsoppnevntes (dr Jørum) beskrivelse av dette (avsnitt 34-35)
4) Høyesterett uttaler flere steder i dommen at selv om et symptomforløp kan være ukarakteristisk, kan det like vel anses «forenlig» hvis dette kan forklares med basis i allment akseptert medisinsk viten (avsnittene 29 og 36). Spørsmålet er således om skadelidtes åpenbart atypiske symptomutvikling med forverring av plagene, kan forklares ved hjelp av en sensitiseringsprosess, slik både tingretten og lagmannsretten har lagt til grunn i tidligere instanser.
5) Høyesterett går gjennom hvordan sentral sensitisering kan forklares ut fra et allment akseptert vitenskapelig ståsted. Høyesterett skriver at man ikke anser det riktig å utelukke sentral sensitisering som en mulig forklaring på et atypisk smerteforløp i nakkeslengstilfellene, men påpeker at det er mye man ikke vet om dette fenomenet. Teorier om smerte gir oss ikke en medisinsk anerkjent forklaring på hvordan et moderat nakketraume kan ende med fullstendig uførhet. Førstvoterende peker også at det ikke er mulig å skille mellom sentral sensitisering som skyldes et traume og sentral sensitisering som skyldes andre årsaker. Igjen peker Høyesterett på likebehandlingshensyn, og etter vår oppfatning er hovedbudskapet at man ved å akseptere en mulig sensitisering som en forklaring på en atypisk symptomutvikling, vil man «på sikt risikere en uheldig utgliding av årsaksvurderingen» (se avsnitt 37-41, særlig avsnitt 40). Pr dags dato vil altså skadelidtes anførsler om sensitisering som en forklaring på forverring kunne avvises med basis i denne dommen.
6) Et siste punkt som kan ha en overføringsverdi til mange saker, er at Høyesterett i avsnitt 43 uttaler at hvis feilbehandling skulle være årsaken til plagene, så vil bilulykken være en uvesentlig årsaksfaktor, og at ansvar således bortfaller ut fra uvesentlighetslæren.
Til orientering vil dommen og betydningen av dommen bli et sentralt tema på det årlige personskadekurset som Advokatfirmaet Riisa arrangerer på Son 7-8 juni 2018. Forsikringsselskapets prosessfullmektig, advokat Truls Nygård samt skadelidteadvokat Tom Sørum vil bidra til debatt rundt temaet. Påmelding kan skje via våre egne nettsider for kurs & events, eventuelt via denne linken: riisa.no