Høyesterett har avsagt viktig dom HR-2020-312-A om erstatningsansvar for ansvarlig søker etter plan- og bygningsloven.
Et Arkitektfirma – som var ansvarlig søker for oppføringen av 4 eneboliger – hadde ikke sørget for at oppgaven som ansvarlig prosjekterende for bygninger og installasjoner var belagt med ansvar. Etter overtakelse viste det seg at boligene hadde store mangler. Spørsmålet for Høyesterett var om arkitektfirmaet hadde opptrådt uaktsomt og at boligkjøpernes tap hadde erstatningsrettslig vern.
I HR-2015-537-A – Bori- dommen, ble det klart at den ansvarliges brudd på bestemmelsen etter plan- og bygningsloven, ikke bare hadde offentligrettslige konsekvenser, men også kunne påberopes av private parter. I den senere HR-2017-1834-A – Branncelle dommen, synes Høyesterett å stramme til dette slik at det kun var ved grov uaktsomhet og ved store tap de private parter hadde erstatningsrettslig vern. Dommen etterlot inntrykket av at det ikke var de alminnelig erstatningsregler som gjaldt for de ansvarlige etter plan- og bygningsloven.
Høyesterett klargjør nå for det første at det det er de alminnelig regler om erstatningsansvar som gjelder, også ved brudd på plan- og bygningsloven. Det fremheves formålet med endringene i plan- og bygningsloven og ønske om ansvarliggjøring. Det sentrale oppgave for ansvarlig søker å sørge for at alle oppgaver er belagt med ansvar. Høyesterett fant brudd på dette i seg selv som erstatningsbetingende uaktsomt.
Spørsmålet om boligkjøpernes erstatningsrettslig vern var et sentralt tvistetema. I denne vurderingen står skadelidtes berettigete forventningen sentralt, og som kjøper av ny bolig er kjøpers forventning til at ansvaret er fullt og at ferdigattesten gir et riktig bilde av kvaliteten.
Dommen fortsetter sporet fra Bori-dommen om aksept for at det kan fremmes erstatningskrav i kontraktskjeder.